...
Hente fra katalogen
Bygge opp en kalkyle
For å lage en kalkyle, må en først ha opprettet et prosjekt. Se egen veileder for hvordan en gjør dette. Når en senere skal inn på kalkylen i et prosjekt, klikker en på kalkulator-ikonet i prosjektlisten.
Når en har startet å jobbe med et prosjekt, vil prosjektnummeret vises i toppen av bildet. Stien indikerer at en jobber med kalkylemodulen mot dette prosjektet. I prosjektlisten vil det vises en kalkulator på prosjektlinjen, som indikerer at det er kalkyledata/anleggsbeskrivelse lagt inn på prosjektet. En får da opp hovedbildet for kalkulering. Her havner alle data som en legger inn i kalkylen. Første gang en åpner bildet, vil en få opp navigasjonsbildet for kostnadskatalogen. Dette kan en alltid nå via en arkfane som ligger helt til venstre øverst i bildet. Navigering i katalogen foregår fra «toppen» og ned. Det vil si at en henter store maler som inneholder alt som skal til for å bygge den nettdelen som en er på jakt etter. Malen kan modifiseres etter at en har kopiert den inn i kalkylen. Ved budsjettering har det lite for seg å gå inn og «skru» på budsjettkodene (derav navnet).
 |
|
...
...
...
...
...
...
Aktivitet og anlegg kan filtreres direkte på venstre side, og flere valg kan gjøres samtidig. Det er mulig å søke i trefflisten, og en kan slå av og på visning av beskrivelse og søketreff. | |
 | Når en trykker på «Legg til», kommer det opp en dialogboks som spør etter mengde og lokasjon. Mengde er obligatorisk, lokasjon er valgfri. |
...
 | Her vises kalkylebildet etter at budsjettkoden er lagt inn. Ved å klikke på plusstegnet foran den røde B-en, kan du se hvilke pakker budsjettkoden består av. I det videre forklares hvordan malene er bygd opp. |
...
...
...
...
...
...
 | Eksempel på dette er om en ønsker å bytte fra standard snodd høyspentkabel til en-leder. I eksempelet er det bare tatt med noen av kodene slik at det ikke skal bli for uoversiktlig. I dette eksempelet skal det legges 350 m med kabel. |
 |
...
...
...
...
En god del pakkekoder i malen har innbakt elementer som ikke har noen mengde i utgangspunktet. Dette er koder som kan velges inn i tillegg til eller til erstatning for andre koder ved å sette mengde på disse. Dette fenomenet blir håndtert litt spesielt i kalkylen. Generelt kan en si at en bør jobbe med koder «fra topp til bunn». Det vil si at en bør gjennomgå mengder og koder fra budsjett nivået og nedover. Dette vil medføre at en får mest mulig korrekte mengder etter hvert som en beveger seg nedover i trestrukturen. Dersom en endrer en mengde fra en 0-verdi, vil systemet ALLTID hente underliggende mengder fra malen (såkalt «anbefalt mengde») siden alle underliggende mengder vil ha verdien 0. Dersom en har jobbet ferdig med en kalkyle, og ønsker å slette alle pakkekoder som har mengde 0, finnes det en funksjon i systemet for det. «Slett ubrukte koder» vil rydde opp i alle knutepunkter i trestrukturen som ikke er i bruk, dvs. har mengde 0.
Slik kan en kalkyle se ut før funksjonen brukes:
...
Når du velger «slett ubrukte koder», får du en advarsel om at alle koder med mengde=0 vil slettes, og at dette ikke kan gjøres om. Slik ser det ut etterpå:
...
...
...