Eksempler på alternative beregninger
Eksempler på alternative beregninger.
Skal en utføre nøyaktige mekaniske beregninger i en mast der det er ledningsstrekk i alle retninger og ulike ledningstyper kreves det mye planlegging og forhåndarbeid. Det må måles inn vinkelretninger på alle ledninger og en må kjenne til horisontalstrekket på samtlige ledninger. Finnes alle disse data kan stolpedimensjon, barduntverrsnitt og retning på bardun/strever beregnes.
Fordi dette er tidkrevende har REN i samarbeid med Telenor valgt å løse problemet med dette programmet som vil gi tilfresstillende resultat.
I LS-linjer er det ofte master med strekk i flere retninger. Dette kan være bæremast, med eller uten vinkel eller endemast. Her kan det være avgreninger i alle vinkler og med ulike og med ulike ledningstyper og tverrsnitt.
Her er ingen enkel sak å velge riktig beregningsmåte. Er det en hovedlinje som går videre med samme tverrsnitt må en velge å beregne dette som bæremast med eller uten vinkel.
Det må legges inn spennlengde og eventuelt vinkel i hovedlinje.
Det må legges inn alle avgreninger på den side av hovedlinje som gir størst belastning i stolpen.
Avgreninger på motsatt side legges ikke inn, disse vil bidra til å gjøre påkjenningen i stolpe mindre.
Der hovedlinjen avsluttes i masten må en legge inn avgreninger som har påkjenninger i samme halvsirkel som hovedlinje. Denne må beregnes som endemast.
En forutsetter at krefter fra alle ledninger som avsluttes i masten opptaes av bardun(er) og eller stever(e).
Skal en bardun/strever oppta strekk fra flere retninger må disse plassers i riktig vinkel slik at en ikke får påkjenning i stolpetopp med strekk fra ledninger. Er dette av plasshensyn ikke mulig å bruke bardun eller strever må det i programmet velges, eksempel vinkelmast:
Dette vil i de fleste tilfeller være en dårlig og kostbar løsning. Selv om dette ofte gir store dimensjoner vil en over tid få en stolpe som blir skjev og
krokete. Det kreves gode fundamenter i jord og trykkstag på fjell. Er det dårlige grunnforhold må det brukes labanker i stolperot. Nedenfor vises tabell over nedgravingsdybder der stolpen er skoret med steinheller/pukk. Den må brukes der det er valgt mastetype uten bardun/strever.
Det vises til REN-blad 5012
Det kan ofte være et vanskelig valg å ta med de riktige ledninger for å gi stolpen rett dimensjon. Som ekstra sikkerhet blir alle beregninger av avgreningsmaster kontrollert mot bæremast uten avgrening. Dette gjelder kun der det brukes barduner i avgreninger og gjelder ikke der det velges strever for å ta belastninger fra avspenning i avgreninger.
Det er derfor viktig å ta med alle ledninger, spennlengder og vinkel i hovedlinje.
Figur 3.
Fig. 3 viser en mast i rettlinje uten avgrening og vinkel. Hovedlinje består av 2 stk. EX 3x95 og 1 stk telekabel CU-50/0,6.
Legg inn følgende:
I felt "Hovedlinje": 1 stk. CU-50/0.6 og 2 stk EX 3x95
Beregn masten som bæremast.
Figur 4
Fig. 4 viser en bæremast med vinkel uten avgrening. Hovedlinje består av 2 stk. EX 3x95 og 1 stk telekabel FO-24/SM
Legg inn følgende:
I felt "Hovedlinje": 1 stk. FO-24/SM og 2 stk EX 3x95
I felt for "Spennlengde hovedlinje" legg inn 57 (eks. 2 nabospenn 56 og 58 m)
I felt for "Vinkel " må det legges inn 35
Beregn masten som vinkelmast med bardun.
Vinkelmast med avgrening.
Figur 5
I alternativ 1 figur 5 må det velges avgreningsmast og legges inn vinkel (V) i hovedlinje. Det må legges inn avgreningsledninger som i dette tilfelle er innstrekk. Dette gjelder alle typer avgreningsmaster (med strever/bardun eller uten strever/bardun)
Med alternativ 2 kan en i dette tilfelle sløyfe innstrekk (avgrening) og beregne som alternative vinkelmaster (med strever/bardun eller uten strever/bardun).
Figur 6.
Fig. 6 viser en endemast med bardun. Hovedlinje består av 1 stk. EX 3x95 og 1 sett AL nr. 50
Legg inn følgende:
I felt "Hovedlinje": 1 stk EX 3x95 og 1 stk AL nr. 50 (3 liner)
Beregn masten som endemast med bardun.
BÆREMAST MED AVGRENING
Figur 7.
Fig. 7 viser en mast i rettlinje med avgrening. Hovedlinje består av 2 stk. EX 3x95 og 1 stk telekabel CU-50/0,6.
Avgrening består av 1 stk. EX 3x95 og 1 stk telekabel CU-50/0,6.
Legg inn følgende:
I felt "Hovedlinje": 1 stk. CU-50/0.6 og 2 stk EX 3x95
I felt "Avgrening": 1 stk. CU-50/0.6 og 1 stk EX 3x95
Beregn masten som avgreningsmast med bardun. Masten beregnes automatisk både som avgreningsmast med bardun og som bæremast og resultat er det som gir størst dimensjon.
BÆREMAST MED INNSTREKK
Figur 8
Fig. 8 viser en mast i rettlinje med innstrekk. Hovedlinje består av 2 stk. EX 3x95 og 1 stk telekabel CU-50/0,6.
Innstrekk består av 1 stk. EX 3x25 og 1 stk telekabel CU-5/0,6.
Innstrekket som bardunen holder gir liten påkjenning på stolpen. I dette tilfelle vil som regel beregning av bæremast gi størst dimensjon.
Legg inn følgende:
I felt "Hovedlinje": 1 stk. CU-50/0.6 og 2 stk EX 3x95
I felt "Avgrening": 1 stk. CU-5/0.6 og 1 stk EX 3x25.
Beregn masten som avgreningsmast med bardun.
Masten beregnes automatisk både som avgreningsmast med bardun og som bæremast og resultat er det som gir størst dimensjon. Blir dette beregnet som avgreningsmast uten bardun må innstrekk taes med.
ENDEMAST MED INNSTREKK OG AVGRENING
Figur 9.
Figur 9 viser en endemast med 1 avgrening og innstrekk. Hovedlinje består av 1 stk. EX 3x95, Al-line nr. 70 og 1 stk telekabel CU-100/0,6.
Avgrening er 1 stk. EX 3x95.
Innstrekk består av 1 stk. EX 3x25 og 1 stk telekabel CU-5/0,6.
Masten må beregnes som endemast og dimensjonere den for EX 3x95 og AL-line nr. 70. Det er disse ledningene som gir størst påkjenning. Innstrekket og avgrening med EX 3x95 vil redusere påkjenning fra hovedlinje.
Legg inn følgende:
I felt "Hov.linje": 1 stk. CU-100/0.6, 1stk EX 3x95 og 1 stk. AL-line nr. 70 (1 stk. = 3 liner)
Beregn masten som endemast med bardun.
ENDEMAST MED INNSTREKK OG AVGRENING
Figur 10.
Figur 10 viser en endemast med 5 ledninger. På venstre side av rød strek er hovedlinje festet og gir størst påkjenning. En må her vurdere høyre og venstre side hvor mye de ulike strekk kan oppta krefter for hverandre. Det kan være ulike krefter og vinkler som gjør det komplisert.
EX 3x50 som er på høyre side tar en del påkjenning fra ledninger på venstre side. Innstrekk+ tele på høyre side kan derfor utelates i beregninger.
Legg inn følgende:
I felt "Hov.linje": 1 stk. CU-100/0.6, 2stk EX 3x95 og 1 stk. AL-line nr. 70 (1 stk. = 3 liner).
Beregn masten som endemast med bardun.
I denne masten er det plassert en ekstra bardun til for å holde avgreningen med EX 3x95.
Dimensjon for denne barduntversnitt kan en finne ved å ta en beregning med endemast og EX 3x95.
Det er nå standardisert men minste barduntverrsnitt 50 mm² og dette holder 2 stk EX 3x95 med bardunstigning 2:1
I dette tilfelle kunne det vært nok med en bardun plassert i riktig vinkel. For å beregne denne vinkel må en vite alle vinkler mellom ledningene og kjenne alle strekkrefter (pilhøyder). Dette er ingen komplisert beregning der en har alle disse data.
VINKELMAST MED AVGRENINGER
Figur 11.
Figur 11 viser en vinkelmast med flere ledninger. Alle ledninger på venstre side av rød strek bør taes med for å beregne stolpen. I dette tilfelle ser en bort fra ledninger på høyre side, vinkler stemmer dårlig og må derfor inn med en ekstra bardun som også vil gi trykkpåkjenning i stolpen.
Eksempel: Hvis EX 3x25 + Tele på venstre side lå i samme retning som EX 3x50 på høyre side kan en vurdere å sløyfe EX 3x25 + Tele i feltet "Avgrening"
Legg inn følgende:
I felt "Hovedlinje": 1 stk. CU-50/0.6, 1stk EX 3x95 og 1 stk. AL-line nr 70 (1 stk. = 3 liner)
I felt "Avgrening": 2 stk. CU-10/0.6 og 1 stk EX 3x25 ( se eksempel)
I felt for "Vinkel" legg inn 35.
Beregn masten som vinkelmast med bardun.
Her er det også en ekstra bardun der barduntverrsnitt 50 mm² vil holde. Se eksempel ovenfor.
Figur 12.
Som figur 12 viser kan en noen ganger få situasjoner der alle strekk nesten oppfyller hverandre og stolpen får liten belastning. Ved beregning vil dette gi svært liten stolpediameter og en må sette minimumskrav.
Stolpen blir dimensjonert som en bæremast, og i dette tilfelle med 1 stk. EX 3x95 og bruk den ledningen som har største spennlengde.
Alle beregninger forutsetter bruk av bardun eller strever for å oppta ende- eller vinkelstrekk. Selv små strekkpåkjenninger kan gi store stolpebelastninger og store krav til fundament.