Om bruk av malene og kalkyleverktøy
- Former user (Deleted)
Alle kalkyler tar utgangspunkt i en budsjettmal.
Når en starter en ny kalkyle, brukes alltid en mal som utgangspunkt. Innholdet i malen baserer seg på gjennomsnittbetraktninger, og er laget på bakgrunn av analyser av typiske prosjekter som utføres av nettselskapene i bransjen. Kostnaden en får initialt ved bruk av en mal gjenspeiler derfor en gjennomsnittskostnad. Det er viktig å være klar over at treffsikkerheten for denne kan variere en del ut fra lokale forhold. Når en mal er hentet inn i kalkyleverktøyet, kan innholdet endres for å stemme med det aktuelle prosjektet. Dette blir typisk gjort når en er ferdig med detaljprosjekteringen, og en har en formening om designet på anlegget, og er ferdig med utformingen. Budsjettmalene blir bygget opp av pakker i flere nivåer. Pakker kan bestå av nye pakker, materiell, eller arbeid, eller kombinasjoner av disse.
I malene er det lagt inn anbefalte materielltyper og ressurser på laveste nivå. Det kan kalkuleres på to forskjellige måter. Enten ved hjelp av REN anbefalte priser for ressurser og materiell, eller ved hjelp av egne ressurs – og materiellprissett (selskapskalkyle). Ved bruk av sistnevnte metode (selskapskalkyle) forutsettes det at ressurspriser og materiellpriser er lagt inn av selskapets administrator. REN kan være behjelpelig med maskinell innlegging av materiellpriser, som er en tidkrevende jobb å gjøre manuelt. Dersom en benytter selskapskalkyle, er det også mulig å få ut materiellister med elnummer eller GTIN1-nummer.
Hva er kostnadskatalogen
Sammenkobling av Arbeidskoder, Materiell og andre kostnader i en struktur som beskriver de mest vanlige jobbene i fordelingsnettet.
Tegnforklaring for de ulike symbolene i kodeverket:
Budsjettkode – dette er toppnivået i en gren i kalkyletreet.
Pakkekode – dette er en samling av koder. Under denne kan det være nye pakkekoder, materiellpakker, arbeidskoder og/eller materiell.
Materiellpakke - spesialutgave av p- kode, skal kun inneholde andre materiellpakker, materiell og arbeid i neste undernivå 
Materiell – RENs definisjon av materiellet. Koblet mot leverandørmateriell, ved selskapskalkyle vises selskapets pris.
Arbeidskode – består kun av ressurser 
Ressurs – kan kun knyttes opp mot arbeidskoder.
Andre kostnader – spesiell kode som inneholder kostnader for innleide entreprenører, erstatninger, spesielle anleggskostnader som sand, osv.
I det følgende kommer en mer detaljert beskrivelse hvordan arbeidskoder, materiell og andre kostnader er bygd opp.
Arbeidskoder
 | En arbeidskode er en sammenstilling av ressurser til en arbeidsoperasjon. Arbeidskoden vil også kunne inneholde en link til en beskrivelse av hvordan jobben skal utføres. Denne linken vil som regel være et RENblad. |
Noen av ressursene i kostnadskatalogen:
Ressursene er de elementene som bidrar med en arbeidskostnad i prosjektet. Kostnaden for disse er oppgitt i kr/time. Ressursene er delt inn i tre kategorier:
- Montør (faglært el-montør)
- Anleggsarbeider (ufaglært eller faglært anleggsfag)
- Maskin (kabelgravemaskin – linjebyggemaskin)
Begge maskinressursene er inkl. fører. Les mer i egen veileder om kostnadsoppbygging vedrørende hvordan en har kommet frem til timekostnadene. Prisen på ressursene oppdateres i hver revisjon av katalogen.
Eksempel på arbeidskode:
En typisk arbeidskode er å forankre en bardun med maskin. Denne arbeidskoden inneholder 0,8 timer med gravemaskin og 0,8 timer med anleggsarbeider. Arbeidskoden har også en kobling til RENblad 5010 som omhandler montasje av luftnett, også forankring av bardun.
Materiell
Det kan kalkuleres på to ulike måter når det gjelder materiell. En kan velge å kalkulere med RENs anbefalte materiellpriser, som er beregnede verdier ut fra det som er et gjennomsnitt av innkjøpsavtaler. Den alternative måten, er å kalkulere med sine egne, faktiske innkjøpspriser på materiell. Når en kjører selskapskalkyle (egne priser), vil en allikevel få REN materiell der en ikke har lagt inn egne materiellpriser og prioritert hvilket materiell systemet skal bruke. Å legge inn materiellpriser er en oppgave for administrator i det enkelte selskap. Dersom en kalkulerer med egne materiellpriser, vil en kunne få ut en liste over el-nummer i materiell rapportene. En kan også klikke på materiellet og velge annet materiell en det som systemet har valgt automatisk (vist nedenfor, under kalkyle). Det er også mulig å velge mellom ulike påslag på materiellet. Listen over valgbare påslag er administrerbar for det enkelte selskap (administratorfunksjon).
Dersom en bruker REN kalkyle eller en kalkulerer med RENs materiellpåslag får en et påslag på 15 %. Dette skal dekke: Innkjøp, lagerhåndtering, renter på bundet kapital, transport til anlegg/arbeidsplass og lokalkostnader (lager/konteinerleie). Administrasjon av materiellpriser og påslagssett for den enkelte selskap, gjøres av den som er administrator for prosjektsystemet i ditt selskap. Materiell kan også ha en link til et RENblad som peker til RENs anbefaling for hvilke spesifikasjoner materiellet skal være laget etter.
Andre kostnader
Andre kostnader er alle kostnader som ikke inneholder egne ressurser eller materiell. '
Eksempel på dette er: Erstatning for tilfeldige skader, Grunnerstatning, Grunnrettigheter, Erstatning for produksjonstap landbruk/skogbruk, Entreprenørkostnader (asfaltering) Objekttypen Andre kostnader vil i prinsippet fungere på samme måte som materiell bortsett fra at det ikke legges påslag på denne. Det vil si at de som kalkulerer med selskapsvise priser, også må legge inn egne priser for disse.
Struktur i kostnadskatalogen
Arbeidskoder, materiell og andre kostnader blir videre satt sammen i pakker eller arbeidsoperasjoner. Disse pakkene kan bli satt sammen til nye pakker som til slutt ender opp i en budsjettkode. Det er ingen begrensning på hvor mange pakkenivå en kan bruke i kostnadskatalogen. Det mest vanlige er allikevel fra 2 til 4 nivå før en er ute på arbeidskoder, materiell eller andre kostnader. Øverste nivå i en slik trestruktur er alltid en budsjettkode. Kostnadskatalogen kan gjenbruke koder på alle nivå inn i flere Budsjettkoder. Den eneste begrensningen som ligger i gjenbruk av koder er at en ikke kan bruke samme koden under seg selv. Dette ville i så fall ha ført til at en laget et uendelig tre med kostnader og koder. Eksempel på gjenbruk av koder er:
- Byområde. Graving og gjenfylling av kabelgrøft
Denne koden er brukt for alle typer kabel i bystrøk høyspent og lavspent. På denne måten vil brukerne kunne kjenne seg igjen fra kabeltype til kabeltype. I tillegg vil vedlikeholdet av malen for administrator bli mye enklere. Om en for eksempel oppdaterer hvilke masser en bruker i ledningssonen på en kode, vil dette automatisk komme inn på alle koder som har denne forekomsten i seg. For brukerne vil alltid budsjettkodene se ut som isolerte trær. Men i databasen som malen ligger vil disse være sammensatt av element fra andre trær.
I malen kan da en struktur for eksempel se slik ut:
 | I enkelte tilfeller kan det se ut som om en har pakket sammen koder i litt mange nivå når en jobber med kalkyler, men dette er gjennomtenkt. Vi har brukt disse kriteriene når vi har bygd opp kodeverket:
|
Hva kan katalogen brukes til?
- Budsjettering – langsiktig planlegging. En kan bruke kostnadskatalogen til å sette opp budsjett uten å ha mye detaljkunnskap om prosjektet. En legger da inn hovedkomponentene i prosjektet som budsjettkoder og får med seg gjennomsnittsmengder for underliggende koder.
- Verdisetting av anlegg (NYAK). En kan bruke Budsjettmaler til å finne ny-verdien til hele eller deler av nettet som et grovt overslag. Alternativt kan en gå mer detaljert inn i kodene for å finne mer eksakte verdier.
- Planlegging – prosjektering Kostnadssammenligning av alternative løsninger. Lage arbeidsbeskrivelser, materialister, beskrive pakker av materiell eller leveringssted/lokasjon, lage anbudsbeskrivelser.
- Tilbudsutarbeiding Tilbudsvurdering Kostnadsoppfølging Ressursplanlegging, planlegge hvordan en skal bruke/utnytte montører maskiner og utstyr på en best mulig måte.